Jeg jobber med spacile world  i geometrisk arkitektonisk uttrykk I mine arbeider. Selv om mine malerier har en tendens til det abstrakte. Jeg bruker ofte figurative elementer fra arkitektur og natur mens jeg forenkler til rene geometriske former, objekter og konstruksjoner.

Bildene kan oppfattes som fiktive scenarier, der fragmenter av arkitektur og natur brukes til å illustrere baktepper som er litt ute av tid og rom. Det at bildene aldri inneholder mennesker kan forsterke denne følelsen av naturskjønn natur, kanskje til en forestilling som er over eller  har ikke startet ennå.

Jeg ser alltid etter en følelse i bildene mine som er vanskelig å beskrive med ord. Det handler om en flytende balanse mellom virkelighet og uvirkelighet, et mystisk sted som er både kjent og ukjent, spennende og fremmedgjørende på samme tid. Lyset fra labyrintiske innganger og utganger, dører og åpninger, korridorer og vegger, får meg ofte til å ville vandre inn i bildet og utforske mulighetene og se hva som er inne og utenfor.

Jeg har tokulturell bakgrunn, har bodd halve livet mitt i Iran og halvparten i Norge. Kanskje er det noe denne livssansen jeg utforsker i bildene mine. Følelsen av å ha røtter i og tilhøre to kulturer, mens du ikke føler deg helt hjemme i noen av dem.